magica

Fransk, ja. Det er det det er. Nå har det seg sånn at jeg har en to timer lang skriftlig eksamen på torsdag, samt en fem minutter lang muntlig eksamen på mandag. Hvorfor er det sånn at man alltid gruer seg en billiard ganger mer til den muntlige eksamenen, når den har en varighet på en brøkdel av den skriftlige og når det å være grammatisk korrekt ikke ligger i fokus?

Ikke veit jeg, men er det noe jeg er smertelig klar over så er det det at muntlige eksamener ligger blant topp tre på lista over de tingene jeg frykter mest her i livet. Jeg er livredd for å bli direkte konfrontert og å ikke takle det, men som oftest er jo grunnen til at jeg ikke takler det nettopp fordi jeg er så livredd. Et godt eksempel på dette er den muntlige eksamenen jeg hadde i engelsk i tredje klasse på vgs; med klamme håndflater, tørr munn (hva skjer med at alt vannet i kroppen drar til steder det ikke skal være når man er nervøs?), samt en relativt tom hjerne, satt jeg i torturstolen foran engelsklæreren min og sensor og prøvde (uten hell, følte jeg da) å snakke om snikskyttere fra Nord-Irland. Da jeg var ferdig var jeg sikker på at løpet var kjørt, men pussig nok gav de meg en forholdsvis god karakter begrunnet med at  "de følte jeg satt inne med mye mer kunnskap enn det jeg gav uttrykk for".
Joa. Det skulle jo tross alt ikke så mye til.

Så hvordan kan man kurere denne angsten? Den er jo så teit! Akkurat som om man ikke har nok med å måtte holde styr på all informasjonen man skal kunne, så må man i tillegg også streve med å holde nervene i sjakk. Det er sånne ting som gjør at opptil flere år blir subtrahert fra ens opprinnelige levealder, slik at man i en alder av 86 ligger på dødssenga og tenker "fanden, hadde jeg ikke hatt de seks muntlige eksamenene på skolen, så hadde jeg ikke ligget her før om minst tolv år".

Uansett er ethvert tips tatt i mot med åpne armer :)



Ajøss!